Helserisiko forbundet med støv og røyk

Luftbåret støv og røyk forekommer innen en rekke bransjer og arbeidsområder. Selv om disse stoffene ofte er skadelige for menneskers helse – ofte til og med kreftfremkallende – er det fortsatt begrenset oppmerksomhet rundt problemet. Heldigvis er oppmerksomheten rundt problemstillingen økende, og riktig bruk av punktavsug og kontrollprosedyrer kan forbedre arbeidsforholdene enormt.

Hvor risikerer man å bli utsatt for helseskadelig støv eller røyk?

Støv og røyk kan oppstå i praktisk talt alle typer arbeidsmiljøer. Konsekvensene av eksponering varierer, men eksponering er i seg selv alltid helseskadelig. Noen eksempler på miljøer der eksponering for støv og røyk kan forekomme:

Hvilke reaksjoner er vanlige ved eksponering for støv eller røyk?

Dette avhenger av typen og graden av eksponering. Ansatte i industrielle bakerier, lakkerere og personer som puster inn lodderøyk i elektronikkindustrien er eksempler på arbeidere som er utsatt for arbeidsrelatert astma. Det samme gjelder de som puster inn luftbåren væske for metallbearbeiding ved bruk av maskineringsutstyr. Arbeidsrelatert alveolitt er en kjent risiko i næringsmiddelindustrien, og personer som arbeider med mineralstøv risikerer ulike typer pneumokoniose (for eksempel asbestose av asbest og silikose fra silika). Sveisere kan pådra seg lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), som begge forårsakes av stoffer som finnes i sveiserøyk, for eksempel nikkel og krom.

Kombinasjonen av strengere lover/krav og omklassifisering av stoffer er en utvikling som trolig kommer til å fortsette

Mange tilfeller av asbestose, silikose og lungekreft skyldes at det tidligere var dårlige arbeidsrutiner , samt svært manglende kunnskaper om støv og røyk. Det som tidligere var helt akseptabelt, er nå forbudt. Denne utviklingen kommer sannsynligvis til å fortsette, med stadig strengere reguleringer rundt eksponeringen av støv og røyk i fremtiden. Stoffer og prosesser som tidligere ble regnet som ikke kreftfremkallende, har senere blitt omklassifisert som kreftfremkallende. Den nylige omklassifiseringen av mild sveiserøyk fra HSE (Health and Safety Executive) i Storbritannia er et eksempel på en omfattende reevalueringsprosess rundt disse stoffene og farene de medfører selv i små mengder.

Fremtidig lovgivning kommer sannsynligvis til å redusere eksponeringsgrensene for støv og røyk ytterligere

Siden kunnskapen rundt stoffer og hvilken helsevirkning de har kommer til å øke med tiden, kan man forvente en gradvis innstramming av eksponeringsgrensene. Se for eksempel på mangan, et stoff som finnes i sveiserøyk. Mangan er påvist å ha en skadelig virkning på nervesystemet, og gjentatte høye eksponeringer kan føre til en tilstand som kalles "manganisme", med symptomer som ligner på Parkinsons sykdom. Den gjeldende eksponeringsgrensen for mangan på arbeidsplassen er 0,5 milligram per m3 (i et vektet gjennomsnitt på åtte timer). EU har imidlertid foreslått at eksponeringsgrensen bør reduseres til 0,2 milligram per m3. I tillegg blir det dessuten en spesifikk standard for partikler som kan pustes inn: 0,05 milligram per m3.

Fem måter å evaluere støv- og røykeksponering på arbeidsplassen på

En evaluering av kontrollhierarkiet er et egnet første trinn for å finne ut hvordan en bedrift kan arbeide for å redusere eksponeringen for støv og røyk. Denne listen inneholder noen faktorer som kan vurderes:

  1. Eliminering: Kan faren fjernes helt?
  2. Erstatning: Kan faren erstattes med noe mindre skadelig?
  3. Tekniske kontrolltiltak: Selv om farene ikke elimineres, har prosessoperatøren mindre kontakt med dem.
  4. Administrative kontrolltiltak: Kan nye/andre prosedyrer redusere medarbeidernes kontakt med de helseskadelige stoffene?
  5. Personlig verneutstyr: Verdt å ta med i betraktningen, selv om det ikke alltid er et spesielt effektivt tiltak.

Hvordan arbeider Nederman med støv- og røykavsug?

For å begrense operatørenes eksponering for skadelig luftbåret støv og damp, er mange av Nedermans avsugsløsninger designet for å fange opp mest mulig av disse forurensningene allerede ved kilden. Når det gjelder filtreringsløsninger, er de konstruert for maksimal oppfanging av forurensningene og å redusere utslipp til et minimum. Punktavsug er en vanlig løsning som er lett å implementere, enten i form av høyvakuum på verktøyet eller sveisepistolen, en avsugsarm, en arbeidsbenk med avsug , en bås eller et skap. Det finnes også andre ventilasjonsløsninger som kan brukes til å eliminere lekkasjer fra flyktige gasser og støv. Variabler på arbeidsplassen, for eksempel trekk fra dører som åpnes og lukkes, innebærer at utslipp kan forekomme uansett hvor effektiv avsugsløsningen ved kilden er. 

Ta gjerne kontakt med oss på nederman@nederman.no hvis du har spørsmål om støv- og røykavsug. Du finner også andre artikler om støv- og røykavsug, industrielt vedlikehold, brennbart støv og mye mer her i Nedermans kunnskapssenter.